URO I POLITIET (Norwegian)

En veldig kjekt episode, som illustrerer hvor lite en far kan gjøre, når datteren er i hendene på 3 ranere. Man tror å skulle kunne stille opp for sine barn samme hva det gjelder, uansett hva som skal til, men noen ganger er enn så maktesløs, så maktesløs. . . Det er en stor verden.
Noen ganger er å gå på arbeid det beste man kan gjøre for sine barn, at det var mye man skulle ha gjort, men støtte felleskapet blir det beste kortet man kan dra.
Tenker på de som går ut i krig, bare for at grensene skal bestå, men så er det også slik, at arbeidsulykker, også de med døden til følge, i nåtid, nesten ikke finnes i militæret, da minst om man velger utenlandstjeneste.
Hva folk ofrer for at felleskapet skal opprettholdes, selv om det ikke fungerer for alle, er. . . En ære?
Jesus levde lenge. Hang riktignok på et kors, men det var et langt liv.
Jesus hadde sikkert gjort det samme en gang til?
Eller Che, som måtte forlate Fidel, for å fortsette deres kamp. En måtte jo styre landet. Der det var en håpløs kamp til å begynne med, så han døde relativt kort tid etterpå, hvor bare hans idealer fortsatte, allikevel med den kraften.

Derfor man aldri må bli personlig? For da mister man synet om hva enn kjempet for? Hva man står for, tjener ingenting på at personlige konflikter skal komme foran. Laget, er det eneste som kan opprettholde de verdier man søkte.
“Dør jeg idag, så hva er igjen? Finnes det en murstein eller brikke så passende, at den kan gli inn i fundamentet vi står på, eller vil også mitt verk bare være et av mange forsøk som ikke klarte seg, mens kraften av mitt forsøk blir værende igjen som det eneste verden fikk av meg?”
Hvor mange falne som gikk fremover med en god tanke, men som falt på stedet? Jesus var heldig, en representant for gode tanker som må ha vært representativt på den tiden, for hans kraft må ha vært i folket fra før han startet.
Sikker på at det finnes så mange gatebarn, som akkurat likt Jesus, går ut i verden med slike idealer, men ikke kommer langt. Hele verden består av slike mennesker, som med den vante gange, arbeid 7,5 t, trekker lasset så godt som et menneske kan få det til. Har man barn, så er slike revolusjonære noen man respekterer, kan ikke være selv, men allikevel ofte hva man står bak.

Likt som med musikere, folket liker at de “dør på scenen”, altså at dem gir “sitt alt”. Hvorfor ellers skal man betale for billetten? Vært på arbeid hver dag i flere måneder og har fri til å se et show. Et show. Hvem skal det være? Jo, en som er ganske lignende.

FN, de forente nasjoner, ber om å få en avkriminalisering og legalisering av alle substanser definert som “narkotika”, for å få en slutt på lidelsen. Det er ledere fra nesten hver eneste nasjon i verden, som banker på døren til motstandsfolkene av mer liberale ruspolitiske løsninger. Verdens helseorganisasjon har sagt det samme i årevis.
Nylig var politimester i Oslo, Sjøvold, ute i politisk kvarter, og sa det motsatte, at flertallet av politisk ungdom skulle holde munnen sin igjen, at deres ønske om å få kjøpt sine greier over disken, ikke hadde lov til å gå foran det som var det beste, og som han alene var den som visste hva var. Hans Sverre Sjøvold, og politidirektoratet sin evne til å stille med forang foran norsk lov? Snakk om folk villige til å henge på korset, men han gjør det, for sitt mannskap. Skifte som holder på å skje, byr på en uro innad i politiet, som er særdeles farlig.
Man må huske at for påtalemyndighetene, så er en uttalelse i media, en svakhet. Det skal med andre ord mye til. Det byr på vinkler, for andre å ta tak i, så når han først gjør det, så er det for sitt eget mannskap. Vær trygg, han ga faen i hva det norske folket måtte mene om hva han sa. Det var kun for å holde rekkene sine, i en vanskelig tid.
Et så stort flertall av politiet, de som ikke sitter høyt oppe på kontorene et sted, er uenige i hvordan påtalemyndighetene legger opp arbeidet for dem, da uten mulighet til å klage fordi ettervernet er så dårlig, slik at situasjoner som kunne ha blitt løst enklere, blir om til farlige steder å være. De er utrygge på sine ordre, eller hvordan gjøre sin oppgave. Flere politiledere har vært ute i media med den problemstillingen : “Hva i alle dager er det egentlig jeg gjør?”
Med bevæpning, så fryktes politiet sitt mannskap enda mer når de runder hjørnet, og når det smeller, så hvem skal få skylden? Jo, de minst sannsynlige til å stå ansvarlige, minoriteter og vanskeligstilte får beskjeden om at de må endre seg, eller så er det ingenting landet kan gjøre.
I avhør : “Du må si hvem som har gjort det, hva som har skjedd, så slipper vi deg ut på gaten igjen uten et ettervern i det hele tatt. Vi gir faen i deg, og kommer til å bruke alle midler, slik at du skal forstå at her må du ta på deg landet på din rygg, som en ekte soldat. Kanonføde for politidirektoratet sine antatte tolkninger av sin oppgave.”

Mens deres egne soldater må holde kjeft, for oppgaven de har, gjør at selv om deres vilkår generelt er mye bedre, så kan hele deres struktur vakle om dem får det verre. Da kan vi se for oss et land uten påtalemyndigheter, i det hele tatt.


#TFLPoet

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.