Still WAX ON, WAX OFF (Norwegian)

Var nettopp på butikken, og som tatt ut av en Bjørnstjerne Bjørnsson fortelling, så ble ideen, om å kunne kjøpe, hva jeg ville til middag, en stor saftig tanke, men ikke en mulighet. Kunne løfte opp en dessert, eller flere. . .

Reise tilbake i tiden, til 1950-tallet, 1900-tallet, 1850-tallet, er egentlig enn sånn magisk tur. Smakene, luktene, opplevelsene, hvordan mennesker hadde det på den tiden.
I helgen hadde min mor bursdag. Vann, mat, klær, og et stort bibliotek, fikk jeg av henne som liten.

Vet ikke. Opplevelsen av å være i livet, ble litt mye idag. Overflod av inntrykk.
Kan noen trekke et rødt kort, eller hvitt et, som sier noe om hvor gå videre herfra? Legge meg ned, eller måtte gjøre noe? Skulle gjerne ha ligget i sengen, men er redd hofteproblemer fordi den mangler en planke, altså som følge av et hull på akkurat på riktig sted.

TFLPoet

En dag til. Fred i Norge. Ingefærroten er borte fra min te kopp. Helsetilstanden betydelig dårligere enn for få år siden. Det er i maten det ligger? Motivasjonen til å gjøre det man skal, vil, ønsker, ønsket.

Lett salat, altså noe enkelt å fordøye, frem til etter fysiske gjøremål er over. Fisk for eksempel? Bare ikke rødt kjøtt eller ost! Koffein er borti nervetråder, og sukker gjør enn sløv. Treg og trøtt, det kan man være på kvelden? Skjer jo ikke noe på kvelden. Litt te, musikk fra hele verden, el-cigarett, også en liten historie.

Om vasket strøkent, noe som svært sjelden skjer. . . Hva med svinekoteletter? Grønnsaker, krydder, litt olje, hvitløk, gul løk, chilli.
Rød løk i en salat. Gulerøtter, et salathode, og noe annet. Kinakål. Ligge i tonene til først et elskverdig stykke, der etterpå kan jeg bli en kolibri, mens du en vakker blomst
Hører den ene sangen en gang til. En kolibri, har bitte små vinger, som går litt som tangentene til pianoet i starten på denne sangen.

Der kom bassen. Det er nesten det samme? Lyden fanger og beveger oss.

Da har man to lag, et som er i, og et som ikke er det. Begge holder på med noe, men man vet ikke hva etterhvert. Det bare blir som det blir.
En berg og dalbane, hvor man vet at vognene holder, men. . . …Se mer

Ser sengen, den er jo alltid der, men det samme er gulvfillene. Får vel bare kjøre på.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.